Steinar Lindblom

  Steinar Lindblom i Frankrike følger Presidentvalget 

 Nicolas Sarkozys betoning av verdier som man finner hos de eldre ga gevinst.
Hvis de alle stemte, var potten 10 millioner velgere (60 år og mer).  Det visste Sarkozy.
Av disse stemte 64 % på Sarkozy og 36 % på Ségolène Royal.  Det var nøyaktig som i en måling for mange uker siden og som jeg refererte til i bloggen "Sarko krever at elevene tar av seg lua".

I den målingen var det forventet at de unge (18-24 år) skulle fordele seg med de samme prosenter, men omvendt, i favør av Royal.  Det stemte ganske bra.
Men Sarkozy gjorde det litt bedre enn ventet blant de unge. Det ble 60 -40 i Royals favør.

Mest spennende var hvordan de 7 millioner sentrumsstemmene ville fordele seg.
Tidlig indikerte jeg 50/50 basert på et sett med ulike grunner.
Royals sjarmoffensiv overfor det faderløse sentrum foran annen valgomgang skapte krøll i tallene.  Jeg så på et tidspunkt indikasjoner på godt over 60 % i hennes favør.
Og hva endte det med?
I den stille stund foran valgurnen kom nøkternheten tilbake og sentrumsfolket fordelte seg med 40 % på Royal og 40 % på Sarkozy, mens 20 % enten stemte blankt, eller avholdt seg fra å stemme. Altså en nøyaktig 50/50-fordeling.

Det var ventet at 2/3 (67 %)  av Jean-Marie Le Pens velgere skulle gå til Sarkozy, selv om nasjonalistlederen oppfordrer til boykott fordi Sarkozy hadde rappet klærne hans, mens han badet i valget.
Resultatet ble 65 % for Sarkozy og 16 % for Royal, mens 19 % stemte blankt eller avholdt seg.

Ségolène Royal hadde trengt absolutt alle stemmer fra radikale venstre. Det smuldret litt på grunn av sentrums-logringen og 8 % av dem stemte på Sarkozy.

Yrkesmessig fordelte stemmene seg mer eller mindre som ventet på Royal-Sarkozy.
De offentlig ansatte ga 66-34 %, de selvsendig næringsdrivende 29-71 %, privat sektor  47-53 %.
Et interessant resultat var allikevel at Royal, som hadde satset hele sin valgkamp på omsorg for de vanskeligstilte, fikk 55 % hos de arbeidsløse, mens hele 45 % av dem gikk til Sarkozy.    

  Steinar Lindblom i Frankrike følger Presidentvalget  

-  Hvis du henter inn Lionel Jospin for å sperre veien for meg, så kan du bare glemme å se barna dine igjen!
Det slynget Ségolène Royal i ansiktet på sambo og partiformann François Hollande,da det nærmet seg internvalget av president-kandidat i Sosialistpartiet.

To meget innsiktsfulle journalister i Le Monde utgir fredag boken om Ségolène Royals inntreden på arenaen til presidentvalget, om hennes valgkamp og hennes nederlag.Boken heter "La Femme fatale" (Albin Michel).  Der fremgår det at Royals ambisjoner hadde allerede skapt åpent brudd med sambo og partiformann François Hollande, som veldig gjerne ville være presidentkandidat.
Han var jo partiets formann.
Partitalsmannen Julian Dray, gammel fagforeningsmann og mangeårig venn av paret som har 4 barn sammen, valgte tidlig side.
Da han var på vei over i Royals leir med sine vesker og mapper innrømmet han at  det var kommet til full skjæring etter at  Sègolène sto med en "håndgranat" foran François.
 Sosialistpartiet hadde ikke noen presidentkandidat med vinnertekke overfor en Nicolas Sarkozy.  Men apparatet rundt Hollande ville ha Lionel Jospin, som i 2002 tapte for annen gang.
Jospin, tidligere statsminister, tok nederlaget tungt og erklærte straks at han tok alle konsekvenser av det. Han trakk seg helt fra politikken.
Siden har han spilt tennis med sin sønn.
Men da det nærmet seg 2007, hadde han fått lysten tilbake. Han skrev bok og reiste landet rundt for å signere og snakke politikk foran valget. 
Men han kunne ikke operere som kandidat. Han hadde jo trukket seg.  
Hans ønske var at det skulle bli "lagt press på ham" - et press som han så skulle gi etter for. 
Lionel Jospin ventet og ventet på telefonen fra partiformannen.
Det var han som hadde erfaringen, kunnskapene, soliditeten og statsmannspreget.
Men telefonen forble kald.
Idag skjønner han hvorfor.    

 Steinar Lindblom i Frankrike følger Presidentvalget : 

-    Utenrikspolitikk og økonomi, det er sånne guttegreier.
Ségolène Royal var ærlig på det og konstaterte at hun ikke hadde noe forhold til og ikke noen interesse for slike ting, da hun var kommet inn regjeringskretser og inn i Sosialistpartiet, der hun kjedet seg grenseløst på møtene. Hun hadde andre interesser. 
Da hun begynte å flagge interesse for posisjonen som parlaments-president, valgte Lionel Jospin å dempe henne ved å sette henne inn som reserveminister i Undervisningsdepartementet.
Der deltok hun ikke i viktige og omfattende saker, men foretrakk å finne sine egne små teiger som kunne gi medialys. Hun erklærte seg som motstander av at jentene bar string på skolen.Om morgenen i departementet spurte hun alltid: - Hva er det som interesserer pressen idag? 
Når hun måtte med på pressemøter med undervisningsminister Claude Allègre, ankom hun gjerne 10 minutter for sent.  Det gir bedre medialys.
Ségolène Royal kom mirakuløst inn på ENA, Frankrikes høyeste skole for offentlig administrasjon, og endte som en av de dårligste i klassen.
De siste 15 år har Ségolène Royal, ifølge et sosialistisk parlamentsmedlem, ikke tatt ordet hverken i Sosialistpartiet eller i Parlamentet. Madame Royal hadde ikke noe ønske om å sette seg inn i viktige politiske saker. Det er vanskelig for henne å sitte stille en time og studere saksdokumenter.
Under valgkampen var det påfallende hvordan hun forsøkte å unngå saker og konkretiseringer. Hennes mangel på kunnskaper om forholdi inn- og utland førte til mange episoder.
I et radiointervju ble hun spurt om Afghanistan.
Hun svarte at nå var det på tide at FN's sikkerhetsråd tok seg av slike regimer som i Afghanistan. Programleder hvisket at det er fire år siden amerikanerne og de allierte fikk avsatt Taliban-regimet. Madame Royal valgte å overhøre den og kjørte videre med sitt.

To flinke venninner, den ene sjef for et stort reklamebyrå, den andre et arbeidsjern med røtter i radikale venstre, var sentrale i Royals valgkampcelle.  De visste at mangelen på bagasje var kandidatens svake punkt. Derfor ble stragien helt fra begynnelsen av 2006 at kandidaten unngikk politiske saker og heller med jevne mellomrom lansere spredte ideer som kunne skape oppmerksomhet. I utspørringsprogrammer på TV utviklet Royal en teknikk med å si seg enig med utspørrere i alle retninger, tale lenge og velsmurt uten å gi konkrete svar eller løsninger. Nøkkelfolk i Sosialistpartiet sier idag at  i den grad hun befattet seg med viktige politiske spørsmål på slutten, unngikk hun konkrete løsninger og begrunnelser.  Det skapte uklarhet hos velgerne, slår de fast.

Ofte ble hun konfrontert med lønningsnivå og arbeidsløshetstrygd. Standardsvaret var alltid at hun hadde tiltro til den gode vilje hos partene i arbeidslivet i de store møter om sakene hun ville organisere etter at hun ble valgt. Velgerne var like kloke.

Løfte arbeidsløshetstrygden til 1500 EURO over en femårsperode ble for luftig for vanskeligstilte velegere. 
I radio ble hun spurt: - Er det 1500 netto eller brutto?- Det er netto, svarte Royal.  -Altså netto?  - Ja.  

Igjen måtte støtteapparatet rykke ut for å forklare hva kandidaten egentlig hadde ment. De forklarte at hun mente brutto.

En rekke møter, pressekonferanser og mediaintervjuer ble avlyst i siste liten.Til stor ergrelse for media som hadde forberedt seg grundig. Men angsten hos kandidaten for å bli satt til veggs var for stor. 

Det var ikke Sosialistpartiets ledelse som valgte Ségolène Royal.Den første som valgte å støtte henne var partiets nestformann, François Rebsamen.Han foreslo en vervingskampanje til halv pris. Det gikk fint. Disse "20 EURO medlemmene" , de fleste unge, ville se et nytt ansikt og noe som var "annerledes"

Medlemmene stemte på 3 kandidater og Madame Royal gikk glatt inn."20 EURO medlemmene" har siden ikke vært å se og det er heller ikke slike som fornyer medlemskapet.

Royal nevnte ikke Sosialistpartiet eller dets program i sine taler.
-  Jeg er en fri kvinne. Og alt vil avhenge av meg i denne valgkampen, sa Royal.
Hun henviste regelmessig til seg selv som kvinne og mor.
Men franskmennne fant ut at de trengte hverken en mor eller en far. De trengte en leder.
Hun blåste i "Elefantene", tidligere ministre blant veteranene. De ble satt på sidelinjen.
 Sosialistene var vant til å drive valgkamp som "vi".  Det ble det slutt på.

Royals egen valgkampcelle i Boulevard St. Germain drev med sitt.
Sosialistenes valgledelse i Rue Solferino drev med sitt.
Sosialistene visste aldri hvilke utspill kandidaten ville komme med.
Ledelsen ble rystet over kandidatens desperate invitasjon til sentrumslederen François Bayrou om å bli statsminister i hennes regjering.

Ségolène Royals program ble snekret sammen på et par uker i hennes nærmeste krets.  Nicolas Sarkozy brukte 2 år med systematisk arbeide og analyse på å konstruere sitt program. Madame Royal er allergisk mot selv å drive systematisk langvarig prosjektarbeide.

Alt lå til rette for at det skulle bli sosialistisk president denne gang. Regionsvalgene i 2003 ga nesten helrødt resultat, likeså Europavalget i 2004. Radikale venstre førte an i nei til Europa i 2005. Man hadde hatt 12 år med konservative Chirac uten resultater, man hadde en Sarkozy som var forhatt av så mange. Man hadde den sjokkerende elimineringen av Lionel Jospin i 2002 i friskt minne.
Revansjens time var kommet. Det var bare et spørsmål om hvem som skulle bare flagget.
Men Sosialistpartiet mistet plutselig kontrollen.
Ségolène Royals kaprisiøse og improviserende stil, som fikk mange erfarne sosialister til å rive seg i håret, førte henne nesten inn  i Elysée-palasset.

Partiformann og François Hollande sa igår at ved presidentvalget i 2012 skal alle stå samlet, og de skal bruke minst to år på å bygge et president-program.

Ségolène Royal har bestemt seg for å bli Sosialistenes kandidat også i 2012.
Hun har fått blod på tann, etter å ha opplevd masser på 20 - 40 - 60 tusen mennesker som i begeistringsrus løfter armene mot henne.                   

   Steinar Lindblom i Frankrike følger Presidentvalget 

Jeg takker alle som har fulgt valgbloggen i 70 dager.
Bloggen har disse ukene hatt 12 000 besøkende.
Nordmenn har en imponerende god innsikt i franske forhold.
Den omfattende interessen for Frankrike og franske forhold synes ikke i den norske hverdag.
Men den er der. Og den viste seg på ny.
Det var en spennende kampanje.

Jeg håper jeg har kunnet bidra til  litt innsikt i de omstendigheter som styrer strømninger,
preferanser, beslutninger og til slutt ett valgresultat.
For undertegnede har det vært en fornøyelse :)

 Nye blogger:
Onsdag: "Hvordan kunne Royal tape?"
Torsdag: "Valganalyse".

   Steinar Lindblom i Frankrike følger Presidentvalget : 

 Nicolas Sarkozy tronet i ordførerstolen i Neuilly sur Seine bare 28 år gammel,iført tricoloren som slips i tre farger, etter en valgkamp som han kjørte for fulle mugger.
Til en partivenn sa han: "Jeg vil bli Republikkens president".
Det tok 24 år.
Den 16. mai inntar han Elysée-palasset som den 6. president i den V Republikk. Billedgalleriet bak ham er pompøst: General de Gaulle, Georges Pompidou, Valéry Giscard d'Estaing, François Mitterrand, Jacques Chirac.

Nicolas Sarkozy (52) er sønn av en ungarsk immigrant og solgte iskrem for å tjene penger til sine advokatstudier - han endte som skrankeadvokat - og til studiene i statsvitenskap, der hovedoppgaven var General de Gaulles referendum i 1969.
Parlamentsmedlem allerede 34 år gammel og minister som 38-åring.
Statsminister Edouard Balladur foreslo at han kunne bli minister med ansvar for kommunikasjonen mellom regjering og parlament. Unge Sarkozy avslo. Balladur foreslo Transportdepartementet. Neitakk. Kulturdepartementet? Neitakk.
Nicolas Sarkozy ble regjeringens talsmann og fikk dessuten det tunge Budsjett-departementet.
Det er han nok glad for idag.

På TV i 20. november 2003 ble han spurt av den kjente politiske journalisten Alain Duhamel: "Hender det at De tenker på presidentvalget i 2007, når De barberer Dem om morgenen?"
Sarkozy: "Ikke bare når jeg barberer meg!"
Da var det klart for alle. Han ville kjempe om embetet.
Nicolas Sarkozy var sjef for Innenriksdepartementet fra 2002 til 2004, for Finansdepartementet fra 2004 til 2005 og for Innenriksdeprtementet igjen fra 2005 med status som nr. 2 i regjeringen etter Dominique de Villepin.  Han fratrådte i april 2006 for å drive valgkamp for fullt.
I 2004 sikret hans seg formannsvervet i UMP, og fikk dermed kontroll over en formidabel valgmaskin.
Han har vært en av de mest utskjelte i fransk politisk historie, fordi han kaller en spade for en spade, og fordi han sier det han mener.
I valgkampen ble han hånt av venstresiden for ikke å våge og besøke de betente forstedene.
Sannheten er at innenriksminister Sarkozy besøkte forstedene, da det brant som verst i 2005 - og gjerne om natten, da andre ansvarlige sov - 217 ganger.
Har vi fått en "farlig" president? Ja, helt klart.  Farlig for status quo.
Frankrikes nye president vil ha action. 

  Steinar Lindblom i Frankrike følger Presidentvalget : Annen runde/ D-dag  -0 

Så ble det til slutt 52,7 - 47,3 % , medmindre justeringer.
Fire minutter etter resultatet holdt Ségolène Royal sin tale.  Hun sa: "Det vi har begynt på sammen, det skal vi fortsette!"

Tunge sosialistiske ledere har sett i et halvt år at dette går ikke. Men de har gjorte god miner til et visst spill.
Det er ikke noen skam å tape et presidentvalg. François Mitterrand tapte to, før han vant.
Men det ville være overraskende om Ségolène Royal klarte å komme tilbake.
Hun fikk sin sjanse. Og demonstrerte sin manglende kompetanse for embetet. Det vil ikke endre seg nevneverdig om 5 år.

Blant alle personligheter som uttalte seg ikveld  gjorde Dominique Strauss-Kahn sterkest inntrykk. Han er vellykket forretningsmann, sosial-demokrat ( et skjellsord blant sosialistene),tidligere finansminister og aktuell statsminister hvis Royal hadde vunnet.Han fikk spørsmål om kandidaten eller partiet hadde gjort noen feil.
DSK, som han kalles, var kort.
Han konstaterte at den samlede venstresiden var alt for svak (36 %, mens de burde ha vært på 43 %) i første valgomgang. Han anså saken som tapt etter 22. april. Og fant det usedvanlig tungt at sosialistene tapte igjen etter 12 år  i det tomme rom.Han kriserte også -med rette - at Sosialistpartiet de siste fem år har ikke gjort en ting for å forberede seg. De har ikke engang hatt et program.
Nå var det viktig at hele venstresiden gikk inn for en samling med appell ut over tradisjonelle grenser.
DSK sa at han var disponibel for et slikt projekt. Det betyr at han har avskrevet Madame Royal.

De få gangene Royal har akseptert at "elefanten" DSK har fått delta på hennes valgmøter har DSK sittet på første rad med en mine som om han hadde solgt smør og ingen penger fått.
 I dyp mistro til kandidaten Royal.
DSK er forretningsmann og vet hva som gjelder.
Vi har også sett at under tordnende applaus for Royals tale har sidemannen forsøkt å heve DSK's arm som tegn på entusiasme.
DSK har aldri trodd på Royals merkverdigheter.
Nå er det fritt fram for all misnøye under trykk-kokerens lokk i Sosialistpartiet.
Det er ikke sannsynlig Ségolène Royal vil overleve den hekseprosessen.    

  Steinar Lindblom i Frankrike følger Presidentvalget : Annen runde/ D-dag  -0 

Rue Solferino i Paris, der sosialistene har hovedkvarter, har ikveld vært avsperret for all trafikk. I øyeblikket koker det i gaten pakket av tusener av fans som taktfast roper "Royal Presidente!" mens de løfter sine plakater.

De vet ikke at dette blir et kraftig nederlag for Ségolène Royal.
Det får de først vite kl 20:00.
Stillingen er nå antatt 54,5 % for Sarkozy.
I så fall en forskjell på 9 poeng  i favør av  den konservative kandidaten, og det ble aldri aktuelt  å stirre på desimaler.
I Rue Solferino vil det bli forstått som en sterk melding fra det franske folk om sosialistenes prestasjon i dette presidentvalget.    Med bedre styring kunne dette ha vært mye bedre.

   Steinar Lindblom i Frankrike følger Presidentvalget : Annen runde/ D-dag  -0 

Kl 18:35 ligger det ifølge valgdagsmålingene an til mellom 53 og 56 % for Nicolas Sarkozy, mens fransk TV går på tomgang, siden de ikke har lov til å offentliggjøre det de vet for kl. 20:00.

Frammøtet kl 17:00 lå an til ny historisk rekord. Valglokalene stenger kl 20:00, men det er allerede mer enn 75 % som har stemt.

En annen kilde, også basert på valgdagsmålinger, sier 54,5 % for Sarkozy.
Mens seiersbrølene allerede løfter seg i det velinformerte hovedkvarter til Nicolas Sarkozy, rapporteres det om en dyster stemning i Sosialistenes møtelokale i Paris.
Hva gikk galt?  Mange vil ha mening om det imorgen.

   Steinar Lindblom i Frankrike følger Presidentvalget : Annen runde/ På D-dagen 

To og en halv time før resultatet kommer på franske skjermer, viser valgdagsmålinger at Nicolas Sarkozy ligger an til 54 % mot 46 % for Ségolène Royal.
Hvis dette holder seg, er det et tungt slag for Sosialistpartiet som har vandret i ørkenen allerede i 12  år.     

Steinar Lindblom i Frankrike følger Presidentvalget : Annen runde/ På D-dagen 

Valgdagsmålinger ? man spør folk når de kommer ut av valglokalet ? kan utføres, men ikke offentliggjøres i Frankrike. Alt må vente til kl 20:00, der resultatet, helt uten spennende tendensutvikling slik som ved valg i Norge, kommer på TV-skjermen som et faktum når klokken er slagen. Eventuelt med stor grafisk dramatikk noen sekunder.

Målinger foretas allikevel. I de oversjøiske områder, der de stemte allerede igår pga. tidsforskjellen, gjorde Nicolas Sarkozy det overraskende bra i første valgomgang. 

Siste: I annen valgomgang, bl. a. basert på målinger i oversjøiske områder, var Nicolas Sarkozy, ifølge Nettavisens kilder, totalt regnet  i tet i presidentvalget klokken 16:15 CET.
Prosenter er enda ikke kjent.  

  Steinar Lindblom i Frankrike følger Presidentvalget : Annen runde/ På D-dagen 

Det er tvileren - det finnes millioner av dem- som avgjør om Frankrike skal få sin første kvinnelige president idag. Tvilens marginer er fortsatt brede nok for det. 
Valglokale i Marseille ved lunsjtider på TV. Voksen mann med intelligent oppsyn hadde latt konvolutten falle i urnen.
TV 2: - Var De i tvil?   
-      Ja. 
-      Når bestemte De Dem?
-         Som vanlig 5 minutter før.

Man spør seg, hva er det som styrer tvilerens beslutning?
Kandidatenes programmer?
Sett utenfra kunne man tro at enhver kandidat presenterte et program for en gjennomgripende forandring av det franske samfunn .
Slik er det ikke.
Hvorfor ikke det, når alle ser elendigheten?
Ganske enkelt fordi den kandidat som inkluderer i sitt program den kur som behøves, er sikker på ikke å bli valgt. Franskmenn liker ikke forstyrrelser.

Det kandidatene gjør er å presentere smørbrødlister.
Ett med reker? Ett med skinke? Litt røket ål, kanskje?

Ségolène Royal, som konsekvent følger François Mitterrand oppskrift fra 1981, endog inklusive et åpent brev til franskmenn - som Mitterrand hadde suksess med,  har i sin Pacte Présidentiel 100 smørbrød.  Fordi Mitterrrand hadde 110.
Valgkampkonsulenten til Hillary Clinton var på besøk i Paris hos venneklubben til Ségolène Royal.
Han har hatt en finger med i triumfen til 3 amerikanske presidenter.
Han utbrøt:: - 100 forslag?  Det er 99 for mange.

Franskmenn vet, selv om litt motvillig, at det Frankrike trenger er mål, handlingsplan, avviksanalyse, driftskorreksjoner, styringsfart og besluttsomhet.
Smørbrødlistene teller ikke så mye.

Tradisjonelt ved presidentvalgene har det vært slik at der hvor det ser ut som tett løp,velger tvilerne den kandidat som gir det personlig mest solide inntrykk.
Det er en beslutningsprosess  som foregår hos tvileren i dagene mellom TV-duellen og valgdagen.I
nntil 5 minutter før konvolutten faller.    
Ved middagstider er det tendenser til at valgdeltakelsen kan slå den historiske rekorden fra første valgomgang.

 Steinar Lindblom i Frankrike følger Presidentvalget :  På D -dagen 

Han snakket ikke om det. Hans valgmaskin nevnte det ikke.  Men de vet det.
Hvor er det viktig å sanke stemmer om man skal vinne presidentvalget? Intet mer naturlig enn å henvende seg til ungdommen, Frankrikes framtid! Og det gjorde da også kandidatene.
Men Nicolas Sarkozy har en hemmelig ressurs.
Frankrike har nemlig gjennomgått vesentlige demografiske endringer de siste desennier.Meningsmålerne henvender seg til et jevnt fordelt utvalg av et tusentalls personer.Men i år har antall personer som er 65 år og eldre for første gang passert 10 millioner.Den franske gjennomsnittsvelgeren er 51 år.

Hvis de unge er definert som innbyggere mellom 18 og 24 år, utgjorde disse 12,9 % av befolkningen i 1946, mens gruppen 65 år og eldre utgjorde 12,5 %
I 2007 utgjør de unge 9,8 %, mens de eldre er så tungt representert som 18 %.
Hvem vil de unge stemme på, og hvem vil de eldre stemme på?
Når det gjelder annen valgomgang foretrakk, ifølge Le Figaro for noen uker siden, 64 % av de unge Ségolène Royal, hun som hevder å ville drive "politikk annerledes". Mens 36 % gikk for Nicolas Sarkozy.

De eldre, som har en viss både samfunnserfaring og menneskeerfaring, fordelte seg på de to kandidater med de samme prosenter, bare omvendt: de har Sarkozy som sin favoritt.

Velgerskaren hevder seg mest opptatt av kampen mot arbeidsløshet, kampen for bedret kjøpekraft, kampen mot de heftige prisøkninger, når lønningene utvikler seg svært lite.
Men Sarkozy vet hva han gjør, når han i sine taler stadig vektlegger grunnleggende verdier som erfarne mennesker har, slike som sikkerhet, orden, respekt, autoritet. 
Han vil at elevene skal ta av seg lua, når læreren kommer inn i klassen.
Ti millioner eldre nikker.
Idag går de til urnene.   

  Steinar Lindblom i Frankrike følger Presidentvalget : Annen runde/ D-dag  -1 

Nicolas Sarkozy forsvinner til uken. En usedvanlig anstrengende valgkamp har vart i 5 måneder.
Egentlig har den for Sarkozy vart i 5 år. Skal  den lille ungarske immigranten klare å innta skriverbordet til General de Gaulle?  Hvis han vinner imorgen, vil den dypt troende katolikken trekke seg helt tilbake, sannsynligvis til et kloster, for der å tilbringe dager med refleksjon over det store ansvaret som er lagt på hans skuldrer, for å fatte det som har skjedd,  for mentalt å gå inn i  rollen som Frankrikes nye president, for å glemme media og alt valg-kaos.

Det kan hende han har private ting å tenke over også.
Hans kone Cécilia har ikke vært å se siden de sammen stemte den 22.april.

Hun ble avbildet i Paris Match ifjor med en venn på en romantisk lunsjterrasse i Paris.
"Noen" sørget da for redaktørens avskjed.
Deretter var hun på mange utenlandsturer med sin nye venn.
I 2005 ga hun uttrykk for at hun ikke kunne tenke seg rollen som Frankrikes First Lady i Elysée-palasset.

Risikoen for at François Hollande, partiformann og Ségo-sambo, skal bli den nye "First Lady" samme sted virker avtakende noen timer for valget. 

Men før klostergangen skal det feires. Det vil skje ved en gigantkonsert på Place de la Concorde i Paris imorgen kveld.
 Jean-Marie Le Pen hadde jo lovet gratis langbord for alle på Champs Elysée, hvis han ble valgt.  Det bordet kommer ikke til å bli dekket.

Talsmenn for Sosialistpartiet bekrefter at det ikke er gjort noen organistoriske tiltak for å feire at Ségolène Royal eventuelt blir valgt til Frankriks nye president.          

  Steinar Lindblom i Frankrike følger Presidentvalget : Annen runde/ D-dag  -1

 Fintellingen har vist at det var like mange foran skjermene under TV-duellen Sego-Sarko, drøyt 20 millioner,  som under VM-finalen i fotball mellom Frankrike og Brasil 12. juli 1998.
OpinonWay for Le Figaro fant at 53 % av seerne syntes Nicolas var mest overbevisende, mens 31 % syntes det om Ségolène Royal.
Sosialistene hevder at den undersøkelsen er et rent bestillingsverk fra de konservative.

En lederartikkel i Le Monde analyserer debatten  og mener at Royals prestasjon rent personlig var en god forretning for henne. Men at hun var så opptatt av å vise at hun kunne matche Sarkozy at hun glemte målgruppen. Hvem var hennes budskap ment for? Egne sikre velgere? Radikale venstre? Usikre sentrumsvelgere? Det forble uklart, ifølge Le Monde.

Da vi passerte midnatt, var valgkampen offiselt slutt. Media har ikke lenger anledning til  å offentliggjøre ting som kan påvirke valgkampen (målinger).
I forholdet Sarko-Sego viser de siste målingene:
IFOP   :  53-47 %   CSA:   53-47 %   Ipsos:   54-46 %   TNS-Sofres: 54,5- 45,5 %

Sosialistenes talsmann Julian Dray innrømmer at nå er det vanskelig. Etter hans mening kunne det ha vært sjanser hvis avstanden var 5 poeng, for å flytte 2,5 poeng fra Sarko til Sego de siste timene kunne ha vært nok.  

For noen dager siden ble en fransk  politikvinne voldtatt på vei hjem.
I  TV-duellen kastet Royal ut et nytt forslag. Hvis Frankrike valgte en kvinnelig president, skulle hver politikvinne som sluttet sent på jobben bli fulgt hjem.
En politifagforening syntes det ville gi et tvilsomt bilde av politi-etaten.
En fagforeningsleder forklarte at det er 500 000 politikvinner i Frankrike.
Han fant forslaget surrealistisk.     

  Steinar Lindblom i Frankrike følger Presidentvalget : Annen runde/ D-dag  -2 -      

-   Hvilke planer har De, hvis De taper?
Ségolène Royal hadde møte med radiolytterne i RTL og fikk plutselig spørsmålet fra programleder.

Royal hisset seg opp igjen: - Hold opp å påvirke velgerne ustanselig! Hold opp med påvirkningene fra meningsmålingene! La velgerne få stå fritt.
Til lytterne sa kandidaten: - Møt massivt frem til urnene og vis at meningsmålingene lyver!

Ségolène Royal mente at mye kan skje på de to dagene som er igjen. - Mange har ikke bestemt seg, mange nøler og tenker seg om. Derfor er det fortsatt god margin for at det Frankrike som deler mine verdier kan vinne, fastslo kandidaten.
Hennes valgkamp-general Jean-Louis Bianco, aktuell for en statsministerpost, uttalte i radiokanalen Europe 1 at seieren er enda mulig. Han sa at målingene sier noe om realiteten idag, men de sier ingen ting om valget søndag.

Ségolène Royal klemmer også til med en drabelig invitt til François Bayrou. Under et bedriftsbesøk igår erklærte hun:- Min beslutning er tatt. Hvis jeg blir valgt, vil jeg samarbeide med sentrum og med François Bayrou spesielt.

Men det ligger nok  ikke i Bayrous stragi, nå før parlamentsvalget i juni, å inngå i noe forpliktende samarbeide med venstresiden. Det vet Royal. 

I radio RTL  valgte Ségolène Royal dessuten å advare tilhørerne mot å stemme på Nicolas Sarkozy:- Sarkozy er en risiko for Frankrike. Blir han valgt, vil det utløse voldsomheter og brutalitet. Det er noe alle vet, men ingen sier det, for det er tabu.
Hun hevdet at Sarkozys kandidatur står for maktkonsentrasjon, brutalitet og løgner.
Nicolas Sarkozy har ikke svart noe særlig pa det, annet enn at han synes det er en litt febrilsk måte å avslutte valgkampen på.    

  Steinar Lindblom i Frankrike følger Presidentvalget : Annen runde/ D-dag  -2 

Hvis TV-debatten mellom Sego og Sarko ble bedømt som uavgjort, skulle den logisk sett heller ikke gi noen særlige endringer i gallupene etter matchen.
Den første målingen er kommet.

Opinionway for Le Journal du Dimanche gir 54 % for Sarko og 46 % for Sego.
Det ville ha vært naturlig å tro at de nye, tøffe sidene Ségolène Royal viste i debatten skulle gi henne gevinster.
Så synes ikke  å være tilfelle.

Men etter en viktig politisk hendelse, kan det ofte ta 10 dager før instituttene ser effektene.
Velgerne fordøyer inntrykkene.

Nå kjører media om igjen og om igjen høydepunktene fra TV-debatten. Særlig der hvor Royal hisser seg opp. Kameraene får dvele ved hennes til tider hovmodige, arrogante ansiktsuttrykk overfor Nicolas Sarkozy, som viser sin oppgitthet ved å bla mye i sine papirer under skyllebøttene.  

Disse sidene hos Ségolène Royal er vel kjent. Hun er to personer. Det finnes bøker om det.
Og nære medarbeidere som river seg i håret over kaprisiøs opptreden som er milelangt fra egenskapene til en klok og avholdt leder. Eksemplene er svært mange. De kunne ha fylt tre blogger.

Hvis Ségolène Royal taper valget, blir det innbyrdeskrig i Sosialistpartiet: Hvordan kunne vi ha gitt oss inn på dette eventyret?

De siste månedene har det vært slik at enhver tung aktør i PS som er oppgitt over organiseringen av en valgkamp preget av manglende kommunikasjon mellom leddene, eller over Royals improviserte utspill, holder kjeft.  Ingen vil bli beskyldt for å ødelegge spillet. 

Hva gjelder hensiktene til sentrumsvelgerne, spriker det til dels kraftig hos de ulike institutter. Mange viser stor overvekt i favør av Royal.

I undersøkelsen til Opinionway etter debatten akter 41 % av sentrumsfolket å stemme på Royal.  Mens 38 % går for Sarkozy. De som ikke har tatt stilling er 21 %.
Det stemmer bra med en vurdering i tidligere blogg (50/50) for noen uker siden.  

   Steinar Lindblom i Frankrike følger Presidentvalget : Annen runde/ D-dag  -3 

Royal-vennlige Le Nouvel Observateur har spurt sine lesere. Der mener 60 %  at Ségolène Royal vant debatten,
30 % mener Nicolas Sarkozy. Tilsvarende er begeistringen stor i sosialistenes hovedkvarter over kandidatens prestasjon. Der mener de hun dominerte hele veien og vant fra A til Z.

Instituttet Opinionway for Le Figaro finner at 53 % syntes Sarkozy var "mest overbevisende", mens 31 % mente det samme om Royal.  Det var et utvalg på 978 personer  som ble spurt etter programmet.

To politiske journalister i Le Figaro mente at debatten endte uavgjort.
En psykolog ble intervjuet på TV2. Han mente stort sett det samme, men bemerket at Ségolène virket over-forberedt, slik at hun mistet en naturlig ledighet.

Sosialistpartiets talsmann mente at de som ikke kjente Royal "oppdaget i programmet en president, en kvinne med autoritet og overbevisning".

Jack Lang, som gjerne vil kjøpe passende dress for Utenriksdepartementet, mente at Ségolène Royal var makeløs fra begynnelse til slutt: "Hun fremsto åpenbart som Frankrikes president. Hennes holdning, autoritet og kompetanse gjorde seg gjeldende på en lysende måte."

I leiren til Sarkozy var oppfatningen at Royal hoppet fra emne til emne med generelle vendinger og luftighet, der Sarkozy inviterte til å drøfte grundig og konkret ett emne av gangen.
En UMP-talsmann mente Royal var preget av uro og derfor ble hard og provoserende.  En annen mente at Royals aggressivitet ga henne pusteproblemer. 

Utenlandspressen er ganske samstemmig i at debatten endte uavgjort.    

  Ipsos/Dell gjorde en måling for Le Point før debatten blant 1011 spurte. 
Den ga 53,5 % som har tenkt å stemme på  Sarkozy og 46,5 % på Royal.

"Eieren" av alle sentrumsstemmene, François Bayrou, uttalte etter debatten at han ikke kommer til å stemme på Sarkozy.  Det er solid hjelp til Royal.      

  Steinar Lindblom i Frankrike følger Presidentvalget : Annen runde/ D-dag  -3 

For en gangs skyld ble ingen vinner av president-debatten. Det skulle være ganske grusomt å møte Nicolas Sarkozy ansikt til ansikt i en TV-debatt som følges av 20 millioner franskmenn.  Ingen har sakkunnskaper som Sarkozy.
Ségolène Royal utliknet forskjellen ved to grep. Hun oppviste for første gang på 6 måneder en sakkunnskap og kompetanse som kom ganske uventet på mange. Hun hadde gjort sine lekser.

For det annet - i en sikker fransk tradisjon som går helt opp i Nasjonalforsamlingen - avbrøt hun regelmessig motstanderens innlegg.  Sarkozy er etter 35 år i politikken ikke vant til å bli avbrutt når han snakker. Hans fordel ble nøytralisert.

Royal snakket om omsorg og fred for franskmenn. 
Sarkozy snakket som en bedriftsleder for Frankrike. Det scoret han nok på.
Begge parter hadde nordiske land som modell for sine løsninger.

Kombattantene var begge avslappet og i god form. Royal hadde ingen god oppladning de siste to dager.
I halvannen time syntes det ikke. Så  - i en sekvens om handicappede- sprakk hun.
Ingen lenger smilende Madonna, men den virkelige Royal.
Sarkozy: "Jeg skjønner ikke hvorfor Madame Royal blir så opphisset. En president for Frankrike burde kunne holde stilen."

Konklusjon: Den ventede score for Sarkozy uteble. Ingen tapte. Ingen store begivenheter gjenstår før 6.mai. Dette var siste sjanse for å snu en trend. Man avventer målingene etter denne debatten. Det kan bli veldig close race. Det kan stå om desimaler til slutt. 

  Steinar Lindblom i Frankrike følger Presidentvalget : Annen runde/ D-dag  -4 

I valgkampen før første runde sa Ségolène Royal at Bayrou og hans sentrumsidéer var "verre enn Sarkozy".  Etter at score sto på tavlen, med stor ledelse til Nicolas Sarkozy, ble tonen en helt annen. Royal ble innsmigrende overfor Bayrou og viftet med en statsministerpost. Nå betaler kvinnelisten seg.
Royal går frem hele 9 prosentpoeng hos sentrumsvelgerne (49%). Det er 7 millioner av dem.
Sarkozy får bare 35 %  ifølge instituttet BVA for regionpressen. 
I en dristig politisk gymnastikk, kan man selv i pent antrekk forskreve seg.
Den tidligere støtten fra ytre venstre begynner å smuldre opp. Hos et revolusjonært  parti med 1,5 mill. stemmer mister Royal 4 poeng og hos et annet radikalt parti mister hun 12 poeng.
Jean-Marie Le Pens appell til sine velgere om å boykotte valget vil ikke ha noen innvirkning på utfallet.
 Velgerne gjør som de vil.   

  Steinar Lindblom i Frankrike følger Presidentvalget : Annen runde/ D-dag  -5 

Seer-rekord for et politisk program fikk man da Nicolas Sarkozy ble grillet første gang. Mer enn 11 millioner fulgte det. Onsdag 2. mai, klokken 2100, møtes de to kandidatene for første gang ansikt til ansikt og under 17 TV-kameraer. Over 20 millioner franskmenn vil følge den to timer lange debatten. Analytikere sier at det er lite å vinne i en slik debatt, men alt å tape.  Mange av de usikre sentrumsvelgerne vil bestemme seg etter denne duellen.

Hvert presidentvalg har en slik TV-debatt, unntatt i 2002, da Jacques Chirac nektet å møte nasjonalisten Jean-Marie le Pen.
Hittil har ingen slik TV-duell endt "uavgjort".Tvert om har man flere eksempler på at debatten er vunnet i seernes øyne av den kandidat som klarer å sette inn den drepende replikken på riktig tidspunkt.
Et arsenal av slike replikker vil bli forberedt i begge leire. I 1974 satte Valery Giscard d'Estaing øynene i sin motstander og forklarte: " De har ikke noe monopol på hjertelag, herr Mitterrand. Jeg har et hjerte som Dem, og det banker i den samme rytme som Deres."  Giscard vant på den.  
Revansj i 1981. Giscard, utdannet regnskapsfører, gjorde den feilen å gi seg inn i for mye tall, valutakurser og andre fakta. Mitterrand: "Jeg er ikke Deres elev. Deres herping på valutakurser kjeder meg. De maler på de samme tingene som før. Herr Giscard d'Estaing, De er passiv og passé."
Mitterrand vant på den.
 I 1988 vant Mitterrand mot Jacqes Chirac med en velrettet replikk. Chirac mistet tråden, fomlet med sine papirer og kom seg ikke på sykkelen igjen i resten av programmet.

Ikveld vil Ségolène Royal satse på en urokkelig ro og et vinnende smil i forsøk på å destabilisere Nicolas Sarkozy, den temperamentsfulle, med utstuderte florett-replikker.
Det antas at i begge leire har det vart tørrtrent med rollespill, der egne folk har hatt jobben med å konsipere de vanskeligste og mest pinlige spørsmål mostanderen kan tenkes å komme med.
Det har neppe vært noen god natt for noen av partene.  
Det står om Elysée-palasset ikveld.